Ragne Sigmond tildelt Fotografiprisen 2017.

Juryformann Erik Fuglseth uttaler:

Ragne Sigmond får Fotografiprisen 2017 for sitt særegne bildespråk og svært personlige teknikk, men teknikk alene vil aldri bære et fotografi. Sigmond’s univers er preget av lekenhet og dedikasjon samt hennes vilje til å søke den ytterste konsekvens gjennom år med perfeksjonering uten å stagnere I sitt eget spor. Juryen vektlegger og berømmer også Sigmond for hennes mangeårige engasjement som formidler av fotofaget og gjennom forelesninger, foredrag og workshops hvor hun generøst deler sin kunnskap og teknikk.

Utdannet i Danmark med praksis hos reklame-og portrettfotograf i Norge.

Sigmond har undervist på fotografutdannelsen ved Medieskolerne i Viborg siden 2006.

Hun har tidligere mottatt NFF, Norges Fotografforbunds høyeste utmerkelse: “Gull med krans” Hun har i de senere år også hatt flere utstillinger både i Norge og Danmark. Hun har hold TEDx- talk  om “den kreative bildeprosess” og var også en viktig bidragsyter til bokverket “Se her” av Rudi Hass, en fantastisk lærebok innen fotografi.

Lys, lys og atter lys: Sigmond startet karrieren som portrettfotograf. Hverdagens praktiske erfaringer tok hun med seg i fritiden, hvor det personlige, skapende fotografi fyllte en stor del. Her lå mulighetene til eksperimentering. Dette er noe hun fremdeles holder fast ved i dag parallellt med sin undervisningsjobb. «Fotoprosjektene er som vitaminpiller, og er viktige for at jeg ikke stagnerer som fotograf, men alltid er i utvikling”, uttrykker hun.

I en tid der fotografiet preges av komposittbilder hvor deler av bildet ofte gjøres i forskjellige opptak har Sigmond et ambivalent forhold til Photoshop.

Hun uttaler “Fritid er noe jeg har i begrenset grad nå, og da er Photoshop altfor tidskonsumerende. Dessuten ligger det en pirrende, barnslig og kreativ glede i å utfordre seg selv i selve opptakssituasjonen. Det var også derfor at fasinasjonen for lysmaling startet for 5-6 år siden. Jeg deltok på noen lysmalingskurs, og skjønte fort at jeg med min undervisningsbakgrunn i belysningsteknikk kunne beherske teknikken og danne min egen stil. Det hele handler jo om bevissthet rundt den lysretning man velger, lysavstand, kontraster og komposisjon i samspill med et lekent sinn, en interessant (og interessert) modell og min alltid tilstedeværende passion for prøvning av forskjellige rekvisitter. Det er en prosess hvor man starter med å gå den brede vei, og forutsatt at man eksperimenterer og improviserer nok (og gjerne gjør en feil som man så utnytter til noe interessant), så ender man alltid ender opp på noen eventyrlige sideveier. Resultatet blir bilder som er annerledes. Man ender opp et annet sted enn opprinnelig planlagt. Men er det ikke nettopp dér kimen til orginalitet ligger?”

Kort sagt: Det handler om å ha tro på seg selv, ha et åpent sinn og en stor dose stahet og tålmodighet. Dette gjelder modell såvel som fotograf. En eksponering kan ofte ta flere minutter. «Etter en 2 timers fotosession kan jeg gjerne ende opp med maks 15 bilder. Vel, så slipper man å bruke masse tid på å pløye igjennom en masse bilder etterpå. Dette er “slow photography” i ordets rette forstand!”